onsdag 25. februar 2009

Gymkarakter: Fritatt

Strekk hendene, bøy knærne, stå på en fot, bøy til høyre. Var det vanskelig å følge instruksjonen, var det bare å se på læreren som gjorde øvelsene speilvendt. Linjegymnastikk har alltid likt. I senere tid har jeg fått vite at linjegymnastikk har militær opprinnelse. Jeg liker linjegymnastikk likevel. Linjegymnastikk mestret jeg, ballspill har jeg aldri mestret. Jeg ser aldri på fotballkamp. jeg forstår det ikke. Jo, jeg forstår at ballen skal i mål, men jeg forstår ikke at det tar så lang tid og alt det der mellomspillet.

Det er noe som er så åpenbart at det for noen forblir en hemmelighet. Alt for seint oppdaget jeg ballspillhemmeligheten. Hemmeligheten er: fest blikket på ballen hele tiden og ikke tenkt. På den måten slipper du å bli forstyrret i tankene og kan trekke deg unna i tide. Slik slipper du å bli nedrent av sportsidioter som har ballen som eneste mål.

Vi tøyde og strekte. En strekte seg lenger. Han nådde gulvet med letthet.
Han var klassens sprekeste og spilte organisert fotball. Det er rart hvordan en elev plutselig kan bli klassens representant. Han sa at dette er kjedelig og så var linjegymnatikken slutt og ballene kom fram. På andre siden av den tykke skyveveggen hørtes musikk. Jentene beveget seg etter musikk de hadde ikke baller, men ringer. Veggen var så tykk at jeg vet ikke hva de gjorde. Jeg tror ordene jazzgymnastikk eller rytmisk sportsgymnastikk kan beskrive aktiviteten. Jeg er helt sikkert på at ikke var kvinnefotball. Ordet fantes ikke på den tiden.

Det er noen ganger jeg føler at jeg et født for tidlig, og den følelsen blir sikkert sterkere og sterkere som årene går. Jeg er sikkert på at jeg har behersket dans bedre enn ballspill. Volleyball var blant ballspill det beste ballspillet jeg kunne spille. Plasserte jeg meg bakerst i et hjørnet kunne jeg stå og tenke helt i fred helt til timen vart slutt.

Nå viste det seg at det skulle bli mange volleyballkamper og det skulle brukes regler. Den som vant, kunne gå videre. Det gikk visstnok an å gå helt til finalen. Disse reglene hadde ikke noe å si for meg. Jeg satt i badstua. Vi var flere som testet hvor lenge og hvor mye varme vi tålte før vi baset oss i snøen. Etter reglene skulle vi ikke gjøre det. Vi skulle spille volleyball. Etter de nye reglene skulle vi bevege oss også. Det var ikke mulig å beholde hjørneplassen lenger. Etter hvert mål skulle vi skifte posisjon. Det var ikke til å unngå at en ball kom rett i mot meg.

En natt løp jeg orienteringsløp. Jeg var ikke god til det heller. Jeg vet forskjellen på nord og sør og kan orientere kartet, men ikke meg selv, så jeg falt utfor en liten skrent og vrei skuldra ut av ledd.

Nå når ballen kom i mot meg, skjedde det samme. Arma ut av ledd. Farvel til volleyball og farvel til alt ballspill. Dans var ikke noe alternativ. Tiden var ikke moden.

Kaffe og sigaretter på kafeen ble mitt alternative gymnastikkopplegg. Visste alle arbeidsgivere som har vraket meg på grunn av fritattkarakteren at jeg elsket å følge linjegymnatikkreglen: Følg meg!

Du kan følge meg på twitter: kawelde

søndag 15. februar 2009

Deling

Deling har vært livet mitt. Jeg forsto fort at alt måtte deles og jeg erfarte også fort hvordan ting deles. En sjokolade for eksempel, er lett å dele. En tar en kniv. Deler den i to. Den minste biten får jeg. Den største biten får bror min.

Brus kan deles på nesten samme måte. En heller en skvett opp i et glass, også en skvett opp i et annet glass. Slik holder en på til flaska er tom. Da vil en alltid se at det er litt mer oppi det ene glasset enn det andre. Det andre glasset får jeg. Slik er det å være lillebror.

Vi ble flinke etterhvert. Vi nærmet oss 50 - 50, men delingen måtte ikke bli akkurat 50 - 50, det var ikke rettferdig at jeg skal få like mye som bror min. Han som var større og gamlere og sterke og kunne telle lengre, enn meg. I en slik likedelt verden hadde det blitt lite slåssing.

Hundre personer vil nå dele det de har, og bruke det de får, på nettstedet til Ingunn Kjøl Wiigs. Har dem sjokolade? Har dem brus? Får dem det ut av sekken før båten synker?

Det rart med ting og ikketing. Sjokoladeting blir mindre og mindre for hver gang en deler. Men ikketing som brøkregning kan deles gang på gang med nye elever, og gleden blir bare større og større.

søndag 1. februar 2009

20 ting

Verre enn 7 ting?

Det er lett. Kopier teksten. Lim inn i bloggen din. Visk ut ordene etter kolon (mine svar). Skriv dine svar, som alle sammen skal begynne med forbokstaven din. Svarene skal være virkelig. Ingen kreativitet. Det er det som er vanskelig, men bruk Internett. Du kan ikke bruke samme ord to ganger.

Når du er ferdig, må du tagge 20 andre. Nei, jeg ombestemmer meg. Når du er ferdig, legger du inn en kommentar.
  1. Hva heter du: Kjell Arild
  2. Et ord på fire bokstaver: Kake
  3. Et guttenavn: Kim
  4. Jentenavn: Kari
  5. Et yrke: Krambukar
  6. En farge: Kaki
  7. Noe du har på deg: Kortbukser
  8. Matrett: Klubb
  9. Noe du finner på badet: Kniv
  10. Et sted: Kirkenes
  11. En grunn for å komme forseint: Knivskade
  12. Noe du roper: Kaboom
  13. Filmtittel: Knowing
  14. En drikk: Karsk
  15. En musikkgruppe: Korn
  16. Et dyr: Katt
  17. Gatenavn: Kirkegata
  18. Bilmerke: Kia
  19. Sangtittel: Kjærlighet (Sissel)
  20. Et verb: Kikke
(Etter en ide fra Facebook.)

Følgere