tirsdag 19. januar 2010

Heldig

De sa det første gangen, jeg kom på sykehuset: «Du har vært heldig», og de sa det andre gangen jeg kom dit og traff nesetippen med pekefinger etter pekefinger: «Du har vært heldig.»

Hjemme igjen, sitter jeg i stolen og ser på alle de ubesvarte anropene på mobilen. Da ringer mobilen: «Jeg ringer fra Stavanger,» og så sier han noen bokstaver jeg ikke husker. «Du var med på en undersøkelse for en tid siden.»

- Ja?

Jeg svarer av og til ja til undersøkelser. Jeg er i grunnen sånn litt opptatt av undersøkelser. Jeg tenker ofte på om de virkelig får noe ny og nyttig kunnskap ut av undersøkelsene sine. Jeg setter jo kryss ofte litt i det blå.

- Ja og nå? Jeg tenker han vil stille flere spørsmål.

Jeg har god tid nå som sykemeldt.

Han fortsetter: «Du har vunnet!»

Jeg kjenner ingen begeistring. Jeg har ikke kjøpt lodd og jeg vinner sjelden fordi jeg sjelden kjøper lodd.

Jo, det var kanskje slik at det skulle trekkes vinnere blant dem som orket å svare. Noe lokkemiddel må en jo bruke, hvis en ønsker en signifikant svarprosent på undersøkelsene sine.

- Da var det ikke mange med på undersøkelsen, sier jeg.

- Jo da, sier han, over 500.

Tallet 500 svever i mitt indre.

Han fortsetter: «Du har vunnet førstepremien!»

- Førstepremien?

Da er det ikke bare et flakslodd, kanskje er det noen hundrelapper, kanskje så mange som fem.

- Førstepremien er på 15 000 kr.

- 15000 - nesten en månedlønn for en lærer!

- Men du får dem ikke utbetalt.Vi har avtale med et reisebyrå her i byen. Det må du bruke.

Jeg ser ingen problemer med det. Så blir det ferietur til sommeren da, likevel.

- Ja, svarer han, med et smil, hvis det kan høres i telefonen, og han legger på. Plutselig slår en tanke meg: er det noen om har pushet og trikset for å trøste meg?

Jeg tenker litt på hvordan, men slår tanken fra meg og bestemmer meg: Jeg lar meg trøste med penger.

Jeg sender tekstmelding til kona: «Jeg har vunnet 15000 kr!»

«Jeg skjønner ikke,» svarer hun. Der får jeg igjen for at jeg av og til spøker.

Jeg ser den ene sønnen er inne på Gmail-en og skriver: "Hei" i G-talk-en. Han svarer «Hei, pappa, er på jobb i Sarpsborg.»

«Vil du høre en god historie?» skiver jeg.

«Ringer deg senere», skiver han og logger av.

Jeg tekster kona igjen.

«Vi har vunnet 15000 kr, som vi kan bruke til reiser, skjønner du ikke?»

«Skal vi reise til Nigeria for å hente de pengene?» kommer det lakonisk tilbake.

2 kommentarer:

Kjersti Kjøssveen sa...

Gratulerer til deg, så flott Kjell Arild.
-Og så så liker jeg så godt det du skriver

Kjell Arild Welde sa...

Håper på mer tid til skriving nå i perioden som kommer.

Følgere