I lyset fra lyspæren danset
snøfnuggene. Var været mildt, var snøfnuggene store. Store som en liten
stengelløs blomst. En kunne følge ett og ett snøfnugg virvlende mot
gata. Det var ikke lett, et nytt snøfnugg tok oppmerksomheten fra det en
hadde kastet blikket på og så var det et nytt et som skilte seg ut av
mengden av dansende snøfnugg.
Stolpen var ikke slik den er i dag. Stolpen var en tømmerstokk svart av tjære og hakket av piggene fra stolpeskoene mannen som skiftet lyspære brukte. Det måtte ha vært slik. Jeg husker aldri jeg så en hest med en vogn hvor det var plassert en kran eller stige. Nei, eneste måten å skifte lyspære var å klatre med med stolpesko.
Om sommeren sto det plakater på stolpen. Circus Arnardo eller Circus Berny kommer til byen! Sett opp plakater på alle telefonstolper og alle barn vet det er sirkus i byen.
Men ofte var plakatene borte, bare stiftene sto igjen. Den halvnakne, diadempyntete dama på elefanten hadde funnet vegen til veggen på gutterommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar