Deling har vært livet mitt. Jeg forsto fort at alt måtte deles og jeg erfarte også fort hvordan ting deles. En sjokolade for eksempel, er lett å dele. En tar en kniv. Deler den i to. Den minste biten får jeg. Den største biten får bror min.
Brus kan deles på nesten samme måte. En heller en skvett opp i et glass, også en skvett opp i et annet glass. Slik holder en på til flaska er tom. Da vil en alltid se at det er litt mer oppi det ene glasset enn det andre. Det andre glasset får jeg. Slik er det å være lillebror.
Vi ble flinke etterhvert. Vi nærmet oss 50 - 50, men delingen måtte ikke bli akkurat 50 - 50, det var ikke rettferdig at jeg skal få like mye som bror min. Han som var større og gamlere og sterke og kunne telle lengre, enn meg. I en slik likedelt verden hadde det blitt lite slåssing.
Hundre personer vil nå dele det de har, og bruke det de får, på nettstedet til Ingunn Kjøl Wiigs. Har dem sjokolade? Har dem brus? Får dem det ut av sekken før båten synker?
Det rart med ting og ikketing. Sjokoladeting blir mindre og mindre for hver gang en deler. Men ikketing som brøkregning kan deles gang på gang med nye elever, og gleden blir bare større og større.
2 kommentarer:
Jeg er storesøster, men fikk aldri mer for det. Tvert i mot måtte jeg gjerne vente fordi småguttene ofte trengte mer oppmerksomhet. Aner jeg en kjønnsforkjell her? Men det er ikke synd på meg, jeg har klart meg bra likevel.
Jeg håper vi får innholdet ut av sekken før båten synker. Det er heldigvis ikke bare mitt ansvar. Og som du sier, å dele en glede gjør den større, ikke mindre. Takk for et artig innlegg!
Det er fint å få kommentarer, da får jeg bekreftelse på om noen har skjønt hva jeg skriver. Deling er er tema både for skole og rettssal for tiden.
---
Vi, bror min og jeg, har ei lita-søster. Hun ble kalt "attpåklatten". Mer er det ikke å si om det. Ja, bortsett fra at hun var pappas øyensten og stadig hadde en stor, halvdrukket brusflaske i kjøleskapet. Kjønnsforskjell ja, men også et paradigmeskifte fra etterkrigstidas rasjonering til 60-tallets velstand.
Og dagens paradigmeskifte forstår en bare hvis en deltar og deler - i det minste hverdagserfaringer.
Legg inn en kommentar