Strekk hendene, bøy knærne, stå på en fot, bøy til høyre. Var det vanskelig å følge instruksjonen, var det bare å se på læreren som gjorde øvelsene speilvendt. Linjegymnastikk har alltid likt. I senere tid har jeg fått vite at linjegymnastikk har militær opprinnelse. Jeg liker linjegymnastikk likevel. Linjegymnastikk mestret jeg, ballspill har jeg aldri mestret. Jeg ser aldri på fotballkamp. jeg forstår det ikke. Jo, jeg forstår at ballen skal i mål, men jeg forstår ikke at det tar så lang tid og alt det der mellomspillet.
Det er noe som er så åpenbart at det for noen forblir en hemmelighet. Alt for seint oppdaget jeg ballspillhemmeligheten. Hemmeligheten er: fest blikket på ballen hele tiden og ikke tenkt. På den måten slipper du å bli forstyrret i tankene og kan trekke deg unna i tide. Slik slipper du å bli nedrent av sportsidioter som har ballen som eneste mål.
Vi tøyde og strekte. En strekte seg lenger. Han nådde gulvet med letthet.
Han var klassens sprekeste og spilte organisert fotball. Det er rart hvordan en elev plutselig kan bli klassens representant. Han sa at dette er kjedelig og så var linjegymnatikken slutt og ballene kom fram. På andre siden av den tykke skyveveggen hørtes musikk. Jentene beveget seg etter musikk de hadde ikke baller, men ringer. Veggen var så tykk at jeg vet ikke hva de gjorde. Jeg tror ordene jazzgymnastikk eller rytmisk sportsgymnastikk kan beskrive aktiviteten. Jeg er helt sikkert på at ikke var kvinnefotball. Ordet fantes ikke på den tiden.
Det er noen ganger jeg føler at jeg et født for tidlig, og den følelsen blir sikkert sterkere og sterkere som årene går. Jeg er sikkert på at jeg har behersket dans bedre enn ballspill. Volleyball var blant ballspill det beste ballspillet jeg kunne spille. Plasserte jeg meg bakerst i et hjørnet kunne jeg stå og tenke helt i fred helt til timen vart slutt.
Nå viste det seg at det skulle bli mange volleyballkamper og det skulle brukes regler. Den som vant, kunne gå videre. Det gikk visstnok an å gå helt til finalen. Disse reglene hadde ikke noe å si for meg. Jeg satt i badstua. Vi var flere som testet hvor lenge og hvor mye varme vi tålte før vi baset oss i snøen. Etter reglene skulle vi ikke gjøre det. Vi skulle spille volleyball. Etter de nye reglene skulle vi bevege oss også. Det var ikke mulig å beholde hjørneplassen lenger. Etter hvert mål skulle vi skifte posisjon. Det var ikke til å unngå at en ball kom rett i mot meg.
En natt løp jeg orienteringsløp. Jeg var ikke god til det heller. Jeg vet forskjellen på nord og sør og kan orientere kartet, men ikke meg selv, så jeg falt utfor en liten skrent og vrei skuldra ut av ledd.
Nå når ballen kom i mot meg, skjedde det samme. Arma ut av ledd. Farvel til volleyball og farvel til alt ballspill. Dans var ikke noe alternativ. Tiden var ikke moden.
Kaffe og sigaretter på kafeen ble mitt alternative gymnastikkopplegg. Visste alle arbeidsgivere som har vraket meg på grunn av fritattkarakteren at jeg elsket å følge linjegymnatikkreglen: Følg meg!
Du kan følge meg på twitter: kawelde
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar