7 ting pluss 2 til

Einar har utfordret meg til å skrive 7 ting. Det syns jeg er hyggelig. Jeg har blitt "dulta borti," hei på deg! Dette klarer du.

Nå har jeg bestandig vært en vanskelig elev og aldri likt å gjøre hva andre ber meg om. Så derfor vil jeg heller skrive om mitt første kjedebrev, som egentlig var kjedekort. Jeg var så liten og så spendt på hva som ville skje. Jeg skulle sende et prospektkort til han som sto øverst på lista, og så skulle jeg sende vanlige postkort til fem andre, som igjen skulle gjøre det samme. På den måten skulle jeg få tusenvis av prospektkort. Jeg forsto det knapt. Jeg tror jeg var ferdig med første klassen på folkeskolen, og nå skulle jeg få slippe mine kort i postkassa.

Jeg skulle vente på mamma til hun kom ut igjen fra butikken med frimerke. Da hun kom ut i igjen var kortene i postkassa. Jeg hadde klaret det alene, åpne luka, putte kortene ned, ingen sak. Jeg var stolt, men måtte grine til slutt. Prospektkortet hadde ikke frimerke. De vanlige postkortene var ferdigfrankerte. Det hjalp ikke at fem av seks var frankerte. Det viktigste kortet, kortet med bilde hadde forsvunnet i den mørke åpningen og kom aldri til å komme ut igjen. Jeg hadde brutt brevkortkjeden. Jeg kom aldri til å få tusenvis av kort med bilde på. Hva straffen var for et slikt kjedebrudd husker jeg ikke. Ja, bortsett fra å få kjeft av mamma fordi jeg ikke hørte på henne, da.

Fortvilesen var stort, jeg husker det godt. Jeg tror jeg holdt kortet med bildet litt igjen også, men så bare fôr det liksom litt av seg selv. Jeg husker det var en solskinnsdag ved postkassen. Jeg innså hvor egenrådige og dum jeg hadde vært. Men det gikk det ikke an å få opp den kassa da?

Så sto mannen der. Mannen hadde nøkkel også. Mannen var postmannen. Mamma forklarte hvor ulydig unge hun hadde. Mannen smilte og fant fram kortet uten frimerke. Mamma satte på frimerke og ga det til ham.

En dag kom det et prospektkort med et bilde av et høyt, rart hus. Det var fra Malm og fra en gutt som het William. Det ble med det ene kortet.

Mange år senere begynte William i klassen min. En dag hadde hadde han vært på besøk hos en kammerat. Kameraten hadde et postkort fra Steinkjer, med stavefeil og venlig hilsen Kjell Arild snart 8 år.

----

Vil du vite ennå mer, du ikke trenger å vite, så kan du rulle deg helt nederst til starten på denne bloggen. Der står det hele 9 ting.

Jeg har plassert denne bloggen i Byafossen på norske bloggkart!