Tar jeg utfordringen fra Svend Adreas?

Tar jeg utfordringen fra Svend Adreas Horgen? Han oppfordrer alle til å begynne begynne å blogge, og de som har begynt, skal dra en en eller flere - og til og med sjefen - inn i bloggosfæren. Begrunnelsen er fordi det er sundt. Like sundt som tran og banan.

- Hei sjef, liker du banan?
-
- Enn tran?
-
- Det er sundt!
-
- Begynn å blogg!

Jeg blir nok ingen stor misjonær og tvilen på jeg får noen mannlige kollegaer til å begynne å blogge er svært liten. Men utfordringen og god, og litt misjonsarbeid har jeg gjort. Jeg har misjonert for Creative Commons lisensen i to forsamlinger.

Før jeg hever røsten og forteller om livet før og etter bloggingen må jeg tenke meg om. Så her begynner en refleksjonsblogg.

Langt borte i fortidståka har jeg et minne om at jeg prøvde ut Wordpress. Litt sikrer er jeg på at jeg for noen år siden registrerte meg hos blogger.com. Jeg tror jeg ga bloggen en et kreativt, anoymt navn, Titariarain eller noe slikt. Jeg er ikke i stand til å finne tilbake. Det ikke noe stort tap. Jeg ville ikke skrive om hva jeg gjorde eller tenkte eller om tenkelig ennå verre: følte. Jeg tror jeg limte inn noen Piet Hein gruk, som jeg etter lang leting hadde funnet.

Tenker jeg lenge nok og akkurat nå kommer jeg på, jeg har vært misjonær! Jeg er nesten helt sikker på at dette skjedde i den siste timenen vi hadde valgfag data. Den absolutt siste timen, det året det ble slutt med valgfag. Jeg viste en eleven hvor lett det var å lage en blogg. Mye, mye enklere enn å bale med html og javascript, som vi hadde holdt på litt med i løpet av vinteren. Eleven var interessert, men sa etter at demonstrasjonen var ferdig, dette tror jeg ikke jeg får bruk for.

Jeg har heller ikke fått bruk for blogging før i høst. Ingen bad meg å begynne blogge om stort og smått. Det hjelper vanligvis ikke så mye å be meg å gjøre noe heller. Men før jeg forteller om denne høsten må jeg fortelle om høsten/vinteren i fjor.

Einar Berg hadde sendt ut en melding om at Hist hadde et kurs i automatisert tester. Jeg meldte meg på umiddelbart. Og kommet med så vidt. Kurset var gratis, men visste vi gratispasjerene at det kom til å ta tid, og at det var obligatoriske innlevering?

Jeg skrev litt på en Wiki og fikk slutt gjort det obligatoriske. Men det som er det morsomste å tenke på er at kurset het automatisert tester og at forventningene gikk i retning av hvordan fabriker vi elever med hjelp av digtale flervalgstester. Jeg tenkte å være kritisk sånn som jeg er til alt til å begynne med, men så var det rare med læreren Svend Adreas Horgen, Han svart raskt på e-post. Alltid. Og svarte godt og langt. Etter vært har jeg fant jeg ut han ikke var en automat. Han var et menneske med positive holdinger til mennesker og til teknologi og internett.

Det ble derfor naturlig å begynne å bruke en wiki i den nye klassen i høst. Men læreplanen hadde noen forunderlige ord om virksomhetsutviklig og virksomhetsstøtte. Det ble vanskelig å putte interrupt rutiner og bios-kall inn i den båsen. Men så nådde spruten av web 2.0 bølgen meg.

Det kommer neste innlegg å handle om. Nå avslutter jeg med å si: bloggingstoffet er sterke saker, søvn og mat ignoreres.