Å danse sitt navn? Jeg har ikke hørt noe mer tøysete. Det måtte sjølsagt være en pedagog som kunne komme med et så dumt forslag. Det går ikke an å danse sitt navn, og dessuten kan jeg ikke danse.
Men før jeg utfordrer flere bloggere til å legge ut sin danse-sitt-navn-dans på You Tube, må jeg bevise at i alle fall jeg mener det er umulig. Så står jeg her midt på gulvet, splitter naken og skal bevise at det er umulig å danse: Kjell Arild Welde. Hvorfor naken? Jo, hvorfor har jeg trekt for gardinene og slått av lyset? Jeg vil danse i mørket. Rytme. Har noen beskyldt meg for å ha rytme? Aldri. Ell, ell, ell, ... ell, ell, ell ... ell, ell ell. Kjell skal komme av ordet kjel. Jeg beveger meg mot gulvet og lager en kjel-lignende bevegelse med hendene. En bevegelse jeg ikke ser, men jeg kjenner magen møter lårene. Det ble for mye ribbe i år også. Offerkjel eller kjell det er det samme. Har noen sett en offerkjel? Den må sikkert være stor nok til en okse. Jeg prøver å gjøre kjelbevegelsen større, men ser ikke en keramikkpotte som står for langt utpå gulvet og faller.
Arild betyr hær. Vel oppe på beina igjen, putter jeg potta under senga. Kjell med sin hær over sengegavlen dro. Det er jo lett, jeg går en mars.
Welde da, hvordan danse Welde, vel, det får bli noe lyse armbevegelser. Vel blåst. Jeg sjekker videoen som webkameraet har tatt. Det ble for det meste svart. Ingen overraskelse en måneløs natt med fortrekte gardiner, men lyden den ble morsom den.
2 kommentarer:
Ubeskrivelig morsomt. Det er ikke ofte jeg ler høyt av blogginnlegg, men i dag skjedde det.
Egentlig en av de første kommentarene jeg fikk som fersk blogger. Kanskje er det den første. Men som fersk blogger, så viste jeg ikke hva jeg skulle si, men nå vet jeg (om enn litt seint): Takk, Ingunn det er alltid morsomt å få kommentarer til den en skriver. Forsett å kommentere.
Legg inn en kommentar